Jesusbønnen

 

 

 ”Herre Jesus Kristus, Guds sønn,

  forbarm deg over meg en synder”

 

 

 Jesusbønnen; få ord, men mye innhold. En enkel og rensende

 bønn med røtter tilbake til Jesu tid (Mark 10:47, Luk 18:13). 

 Gjenta disse ord i ditt hjerte, til du blir fylt til randen av Jesus

 Kristus. Til hans vesen flyter over dine hjertekamre og brer seg ut

 i alle cellene i kroppen din. Konsentrer hele ditt vesen om denne

 bønnen som er avkledd alt uvesentlig, til den gjentar seg selv i

 ditt indre og drar deg inn i Jesu varige fred (Joh 14,26-27).

 

 På 1700-tallet startet et arbeid med å samle skrifter tilbake til

 300-tallet om Jesusbønnen og dens brukere. Den utkom i sin

 helhet på gresk i 1783.

 Et utvalg av denne samlingen, Filokalia, er oversatt til norsk av

 den ortodokse munken Johannes Johansen.  

Jesusbønnen er sentral i Hesykhasmen, som hadde sin

 fornyelse med utspring i klosterlivet på Mount Athos i Hellas.

 Hesykhastene har som mål å komme i direkte kontakt med Gud

 og skue Gud åsyn til åsyn gjennom psykosomatisk praksis (ref) 

 og åndelig aktivitet. Hesykhia betyr fred, indre ro, en tillstand

 som oppnåes når en er ren i hjertet. Bønnen er det viktigste

 redskap, og da særlig Jesusbønnen. Hensikten er å gjenta denne

 bønnen døgnet rundt, forene den med hjerteslag og åndedrett og

 gjøre den til en del av hele livsprosessen. Hesykastene

 oppmuntrer av og til å endre ordlyd; fra full ordlyd, ”Herre Jesus

 Kristus, Guds sønn, forbarm deg over meg en synder”, til

 bønnestunder med f.eks. bare ”Jesus Kristus”.

 

 På 1800-tallet blomstret Jesusbønnen i Russland da boken ”En

 russisk pilegrims berettelser” ble tilgjengelig i alle lag av folket.

 Selv om denne åndelige tradisjonen har en sterk forankring i den

 ortodokse kirke, er Jesusbønnen idag en av de mest brukte

 kristne bønner på tvers av alle kirkesamfunn.

 

 

  

 Gjenta Jesus bønnen rolig og mykt, ikke intenst

 og oppjaget.

 

 

 ”Det finnes ingen mer fullkommen meditasjon enn Vår Herre 

 Jesus Kristi frelsende og velsignende navn.”

 Abba Makarios

 

 

 Jeg liker godt et bilde som bl.a. er gjengitt i Wilfrid Stinissens

 bok ”navnet og nærværet”. Her sammenlignes gjentagelsene av

 navnet Jesus med vingeslagene som får en fugl til å stige i luften.

 Fuglen lar vingene gli med vinden noen ganger til den kommer i 

 flyt, og så roer den aktiviteten og flyter uten å bruke mye kraft. 

 Inntil den mister fart og må gjenta vingeslagene til den igjen når

 flytsonen.

 Slik kan vår relasjon med Jesusbønnen være også. Gjenta navnet

 Jesus til navnet selv ligger på dine lepper og i ditt hjerte. Til du

 kun har blikk for Jesus med oppmerksomheten rettet mot hans

 konstante kommunikasjon med deg, og hviler i hans

 tilstedeværelse. Helt til noe forleder din oppmerksomhet bort, og  du gjentar navnet Jesus inntil du igjen bare har han for dine øyne.

 Gjentagelsen kan ikke være intense, eller forseres med ønske

 om å oppnå noe. Prøver du for mye og flakser av gårde, blir det

 fort anspent og sinnet ditt vandrer avgårde på andre veier.

 Vingeslagene en fugl bruker for å stige må være myke, rolige og

 grasiøse - grasiøs som jo betyr nåde. Av nåde flyter vi på fredens

 vinger, og med åndens hjelp glir vi inn i Jesu bekymringsløse

 hvile.

 

 

 

 ”Herre Jesus Kristus”  inneholder både bekjennelse og

 påkallelse

 

 Proklamasjon/bekjennelse.

 Idet du sier disse ordene, ”Herre Jesus Kristus”,

 proklamerer/bekjenner du at Jesus er Messias, Guds sønn som

 har kommet for å frelse verden. Da er du på lag med mange i

 bibelen; Peter (Matt 16,16), Natanael (Joh 1,49), Marta (Joh

 11,27).

 Bekjenner du at Jesus er Guds sønn, blir Gud i deg og du blir i 

 Gud (1. Joh 4:15).

 

 

 Påkallelse.

 Påkallelse av Gud er noe mennesker har gjort til alle tider (1.

 Mosebok 4:26).

 Gud talte til sitt folk gjennom profetene med beskjed om å

 påkalle ham, (Jes 12:4, Jer 29:12). Salmisten og apostlene

 kjente også verdien av dette (Sal 116:1-4, Apg 2:21, Rom 10:13,

 2.Tim 2:22). 

 Påkaller du Jesus Kristus, kaller du på ham som hele

 guddomsfylden legemlig er tilstede i (Kol 2,9). Kaller du på Jesus

 får du livet av han som eier det. Jesus hører din bønn og han vil

 komme til deg. Kanskje ikke alltid som du vil, men han er

 uansett alltid tilgjengelig for deg, og villig til å la deg få del i seg.

 Jesus aksepterer enhver invitasjon (Åp 3,20). Hans

 innflytningsfeiring tar aldri slutt, og fører med seg helbredelse. 

 Jesus fyller deg med sin natur, som gir mindre og mindre rom for

 verdens natur. Ingenting kan da skille deg fra hans kjærlighet

 (Rom 8,39).

 Stadig påkallelse av Jesus vil hjelpe deg med å holde ditt blikk

 og dine føtter festet på den gode sti. Den sti som av din skaper

 var forberedt for deg fra før du ble født og forseglet i dypet av din

 sjel den dag du ble skapt. Stien som er dekket av Guds støv og

 gjør sporene hans mulig å følge.

 

 

 

 ”Forbarm deg over meg en synder”

 Disse ordene henspeiler til den blinde Bartimeus’ rop til Jesus

 (Mark 10:47), og tolleren som slår seg til brystet og sier; ”Gud

 vær meg synder nådig” (Luk 18:13).

 ”Forbarm” er et litt ukjent ord, men har noe av det samme i seg 

 som miskunn og barmhjertig, f.eks; ha barmhjertighet med meg.

 Forbarm deg over meg; ta meg inn din din favn, beskytt meg, 

 hjelp meg, redd meg, frels meg. Det greske ordet ”eleison” (ref-

 Peters rop,Matt 14,30) har samme rot som ”elaion” – olje. Denne

 bønn er også en bønn om å bli salvet med åndens gaver, bli

 renset og helbredet. Både i hjerteskjærende desperate rop og i

 samme stund som stille ytringer.

 Ørkenfedrene og mødrene var smertelig klar over sine egne

 tilbøyeligheter til å synde, til å handle og bruke tungen sin på en

 måte som distanserte dem fra Gud (Jes 59:2). De brukte mye

 energi på å disiplinere seg, ikke la seg drive av sine

 tilbøyeligheter til destruktivitet, men å holde sitt blikk på Gud. 

 Ved å skue inn i Jesu lys, så de sitt eget mørke tydeligere, som

 førte til et rop til Gud om hjelp, om å bli satt fri. Kontinuerlig

 kommunikasjon med Gud (noe som Jesusbønnen ble sett på

 som et middel til) var sentralt på deres levevei, og i deres

 åndelige krigføring. 

 

 

 Jesus bønnen i koordinasjon med pusten.

 Hesykastene anbefaler å koordinere Jesusbønnen med pusten.

 Del opp bønnen tilpasset lengden på ditt åndedrett og hva som 

 flyter lett. Dette varierer blant annet utifra posisjon og

 spenningsnivå. Når du observerer at du puster inn, si stille en del.

 På utpust, si neste del osv.

 

 

 

 Et utdrag bibelvers om påkallelse og proklamasjon.

 

 Påkallelse.

 

 Jer 33:3          Gud vil vise deg ufattelige ting du ikke kjenner til.

 Jer 29:12         Påkall, be og Gud vil høre.

 Apg 2:21         Påkaller Herrens navn - frelst.

 Apg 22:16       Renset for synd, når du påkaller Herrens navn.

 Rom 10:9        Bekjenner Jesus er herre – frelst.

 Rom 10:13      Påkaller Herrens navn – frelst.

 2.Tim 2:22       Fred med den som påkaller Herren.       

 

 Proklamasjon

 Bekjenne

 

 Matt 16:16       Du er Messias.

 Joh 1:50          Du er Guds sønn.

 Joh 20:28        Min Herre, min Gud.

 1. Joh 4:2        Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus 

                        kommet i kjød, er av Gud.

 1. Joh 4:15       Den som bekjenner at Jesus er Guds sønn, blir i

                       Gud og Gud i ham.

 Fil 2:11             Hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus

                        er herre.

 

 

 

                     Kristen meditasjon | Innlevelse | Resitasjon | Jesusbønnen | Lectio Divina